De er jo søte da!

Det er vel ikke vanskelig å tenke seg, når man er en del av en familie på 11 og tillegg har en gjeng med omsorgsfulle solidaritetsettåringer i bygget rett ved, at man blir godt passet på uansett hvor mye eller lite syk man er. For har man de minste tegn til noen som helst sykdom så er gjengen der med en gang, klar til å gjøre det de kan for at du skal føle deg bedre! Og det er jo veldig koselig at det er så mange som bryr seg, og at de henter mat til meg og at de stadig lurer på om jeg er blitt bedre hver gang jeg møter på dem. Og jeg har da blitt litt bedre, ikke at jeg er mindre forkjølet, men jeg føler på hele kroppen at nå begynner det ganske snart å bli bedre. Har fått tilbake matlysten (som har vært noe fraværende de to siste dagene) og jeg har ikke lenger like vondt i halsen. Bare litt sårt fordi jeg hoster sånn, innimellom. Så da er det bare å håpe på at det hele ser mye bedre ut i morgen!