Hvorfor...

skal det være slik at det jeg har lest mest på - er det jeg kan minst om?!

Det lurer i hvert fall jeg på.

Også kan det jo sies at det ikke er så veldig gøy å sitte i denne varmen og bare lese og lese, i håp om at en liten brøkdel av det kanskje skal lagre seg på netthinnen.

Også bør jeg kanskje nevne at jeg har klipt meg.. Sånn for noen dager siden.. Slik at nå er Linda sommerfin med litt kortere hår, noe som passer veldig fint i denne sommervarmen!

Med te og Damien Rice

Kan fortelle at jeg har gjenopptatt te-drikkingen min. Har stort sett drukket en kopp om dagen, men siden vi holdt på med musikalen har det liksom ikke blitt noe av. Nå derimot er det veldig godt med en kopp te etter frokost før jeg begynner å lese, og ikke minst en liten kopp om kvelden litt etter kveldsmat. Og når man sitter i godstolen med sin lille kopp med te og bare tar det rolig med litt musikk (Damien Rice for dagen) så er det virkelig en start på dagen jeg kan anbefale, selv om man vet at man snart bør begynne å lese.

I går var det sosialisering på programmet, også kalt miljøkveld, for at vi skal få en liten pause og ikke utvikle oss til noen små asosiale udyr. Da bar det hjem til Kristin for litt grilling, is og hygge. Fikk med oss et lite lass med mat og drikke fra kjøkkenet, slik at vi kunne kose oss skikkelig. Når vi kom hjem igjen fant jeg ut (helt av meg selv) at når vi har så mange madrasser til overs så kan man jo bare legge en madrass ut på verandaen og sitte der å lese. Evt ligge, som jeg gjorde.

Onsdag var min kjære Marie på et lite kort besøk. Veldig koselig å se litt andre mennesker også - og ikke minst at hun hadde lyst til å komme opp en liten tur.

Så sitter vi her og leser da

Og leser og leser og leser. Prøver å være flinke, samtidig som man blir ganske så lei etter et par timer. Det eneste jeg er redd for nå er stress for ikke å komme igjennom det jeg må før eksamen. Da blir alt så mye værre.

Akkurat nå er det bare Camilla og jeg igjen oppe i tredje etasje. Litt rart, samtidig som det er ganske deilig. I går kveld lagde vi oss nattmat da vi fant en gjenglemt frossenpizza i fryseren. Veldig stille og rolig her nå, ingen lyder når det begynner å bli sent eller tidlig på morgen. Det eneste er at vi må bli litt flinkere til å vaske opp etter oss, ikke at det er så mye, men en del ganger har det blitt til at noen andre har vasket opp de få tingene som ligger og flyter opp i kummen vår. I tillegg blir det vasking av gulv og slikt. Føler nesten vi er kommet litt ut av trening. Ingen av oss har vasket noen gulv siden vi flyttet ut av Herregården. Før 17. mai fikk jeg nemlig beskjed om at de andre hadde vaskelister, slikt at vasking skulle vi slippe å tenke på.

Blir endel vindustitting på nettet fortiden. Stadig en liten unnskyldning til bare å ta 2 min lenger pause fra studiene. Så får vi bare håpe det går bra når det virkelig gjelder. Nå er det tross alt bare 8 dager til første eksamen.

Søndag 10. mai

Denne dagen har vært som en liten må-dag. Og selv om jeg ikke liker alt som står på denne "må gjøre" listen, så har jeg da likevel fått gjort akkurat dette. Når jeg våknet i dag, etter den siste natten i min "gamle" seng inne på mitt "gamle" rom var det bare å pakke ferdig de siste tingene mine og gjøre alt klart til flytting (altså - punkt 1 på "må gjøre" lista: pakke ferdig). Etter frokost var jeg så heldig å få med Ingebjørg, en av solidaritetsettåringene, til å hjelpe meg over med mitt siste flyttelass (punkt 2: flytte). I tillegg til dette har jeg både fått instalert meg inne på mitt nye rom. Har blant annet okkupert hele vinduskarmen - men til Camillas fordel er jeg selvfølgelig åpen for forhandlinger om akkurat det! Har også fått vasket over gulvet inne på det gamle rommet og såvidt kommet igang med litt studier (punkt 3+4), selv om det siste punktet var noe avhengig av litt press fra Ingrid Elise.

Okay, det var ganske ikke verdens lengste "må gjøre" liste, men ingen slike lister virker særlig små og korte når punktene ikke er så veldig koselig. Selv om det har vært veldig koselig å flytte inn i nytt hus, merker man veldig lett at nå er vi alle begynt på en nyere epoke av dette året her. Nå ligger på en måte Rønningen litt bak oss. Alle andre har dratt hjem og vår alles kjære Herregård er snart tømt og rengjort. Kan også nevne at jeg selvfølgelig klarte å miste nøkkelen min i går, kun få timer etter at jeg fikk den. Og siden det er smekklås på alle ytterdørene i mitt nye hjem er det veldig lite praktisk å ikke ha nøkler. Men akkurat derfor måtte jeg ta meg selv litt i nakken, visste jo hvor jeg hadde mistet den, slik at jeg nå har funnet den igjen - etter å ha måttet låne andres nøkler en 3-4 ganger i dag (punkt 5).

Ingen tvil

Ingen tvil om at det setter igang et fjell av følelser gjennom å avslutte et folkehøgskole år. Tårene renner for den minste lille ting, samtidig som alle er pyntet til fest i bunad og annet fint tøy, kjøkkenet har laget i stand til et skikkelig koldtbord, samt en (eller egentlig flere) diger bløtkake med masse bær på - og man har helst lyst til å bare le og nyte den siste dagen sammen med alle de andre. Hele bølgen av følelser startet i går. Da fremførte vi musikalen vår i Nordberg kirke, avsluttet med at alle tok hverandre i hendene mens vi sang velsignelsen. Vissheten om at dette var noe av det siste vi gjorde sammen, samt at dette var siste kvelden gjorde den lille sangen til noe helt magisk. Og i tillegg til å få stå ved siden av rektor som lar tårene trille av stolthet gjorde slik at tårene mine også kom ganske fort. Så der stod vi, alle sammen, og sang mens tårene trillet ned over kinnene på flere av oss. Og aldri dette året at så mange sittet igjen borte i peisstuen. Hele skolen satt rundt omkring, omringet av årbøker som det konstant ble skrevet hilsener i. Vi satt der helt til vi var så slitne av vi nesten sovnet hele gjengen, selv om noen holdt ut en del lenger enn andre. Så opp i dag "tidlig", i hvert fall noen av oss, for å spise en siste frokost og for å si farvel til de få som måtte dra tidligere. Så var det bare å komme seg i bunaden og nyte den siste dagen sammen, med taler, sanger, tårer, latter, klemmer, mimring, fellesskap og vitnemålsutdeling. Lenge siden jeg har vært så sliten i hodet, sliten etter mange tårer og konstante smil om munnen. Nå er det ganske tomt her. De aller fleste har dratt hjem. Nå er det stortsett bare TSN og miljøstipendiatene/sivilarbeiderne som er igjen. Og nå snart er det bare å flytte ut av rommet sitt og bort i nytt bygg. Hadde håpet å kunne vente til i morgen, men det virker som om alle de andre her vil flytte fortest mulig, så da blir det enten å flytte etter eller å sove i tomt hus helt alene. Men har virkelig ikke lyst til å flytte. Flytte fra rommet mitt. Det er noe rart med det...

Tenkte jeg skulle avslutte med noe litt hyggeligere. Nemlig å fortelle litt om hva som skjedde kvelden 7. mai. Først en fantastisk "fikk-tårer-i-øynene-og-nesten-klump-i-halsen" delekveld hvor hvem som helst kunne ta ordet og enten takke for noe, fortelle en historie eller rett og slett bare ønsket å si noe foran alle sammen, til alle sammen. På gulvet var det tent lys, og alle satt tett i en stor ring. Delekvelden ble avsluttet med en avslutningsgudstjeneste i kapellet, kjempe koselig. Trodde faktisk ikke at så mange ville dukke opp, men det var passe fullt i det koselige kapellet vårt. Etter det ble kveldens program avsluttet med et dessertbord, med kaker, gele, frukt og annet godt. Og her så selvfølgelig de andre i TSN muligheten til å overraske bursdagsbarnet litt. For plutselig fikk jeg bind for øynene og ble geleidet ut i peisstuen og plassert i en sofa. Rett etter ble det sang, og Ingrid Elise dukket opp med en toliter med is, dekorert med 20 tente lys (for siden jeg er så gla i is fant de ut at det var is jeg måtte få i steden for kake). Fikk også et kort med hilsener fra de alle sammen! Så fikk en veldig koselig bursdag i år!

Triste saker

Fortvil ikke mine kjære venner, det er ikke verdens undergang det er snakk om. Det er heller det at det rommet som i 9 mnd har vært MITT rom nå er ganske ryddet ut av og nesten helt vasket ned. Skapet er nesten tomt, med unntak av de få tingene jeg skal bruke til og med søndag. Nede i gangen står det ett par sko, og det eneste som pynter opp på rommet er to roser som vi fikk under linjeavslutningen i går. Så det er ikke særlig mye personlighet igjen på det lille rommet vårt.

Kommer nok til å ha uendelig mye å kunne fortelle når denne dagen er over, men siden det har skjedd så mye bare de siste dagene bør vel kanskje det nevnes først.
Tirsdagkveld ble brukt til felles visning av musikalen på film etterfulgt av utdeling av årbøker. Kjempe gøy å se hele musikalen fra den vinkelen som publikum ser det. Og årbøkene er allerede flittig brukt til hilsener, bildetitting og mimring. Før det, tidligere på dagen, var det felles vask av alle fellesarealene. Og for første gang var det muligheter for å se hele skolen i arbeid, med hver sin vaskeklut eller mopp. Er nok lenge siden skolen har sett så ren ut, i hvert fall etter elevenes hender!
I går var det avslutning på alle linjene, og siden det tidligere i år ble ytret ønske om å synge inn noen sanger i studio tok Alfsen (lærer) oss med ned til et privat studio nede ved Tempelet for å synge inn fire sanger. Etterpå var det roseutdeling der hver og en av oss måtte komme opp for å få en rose og en egen liten (muntlig) hilsen. Det ble også litt tid til litt shopping i det fine sommerværet, noe som endte med en liten bursdagsgave fra meg selv til meg selv. Kvelden ble avsluttet ute på gressplenen med hilsner i diverse årbøker og annet sosialt, helt til det ble såpass kaldt at det ble hyggeligere å sitte inne i peisstuen.

I tillegg fikk jeg et kortvarig besøk av mor og far som var oppe med bunaden min, slik at den nå henger klar til avslutningen lørdag. De var også så snille at de tok med seg noen saker og ting med hjem, slik at jeg fikk LITT mindre å pakke.

Så det var noe av det som har skjedd de siste dagene. Og regner med at det skjer enda mer de siste dagene av folkehøgskole livet.