lørdag 9. mai 2009

Ingen tvil

Ingen tvil om at det setter igang et fjell av følelser gjennom å avslutte et folkehøgskole år. Tårene renner for den minste lille ting, samtidig som alle er pyntet til fest i bunad og annet fint tøy, kjøkkenet har laget i stand til et skikkelig koldtbord, samt en (eller egentlig flere) diger bløtkake med masse bær på - og man har helst lyst til å bare le og nyte den siste dagen sammen med alle de andre. Hele bølgen av følelser startet i går. Da fremførte vi musikalen vår i Nordberg kirke, avsluttet med at alle tok hverandre i hendene mens vi sang velsignelsen. Vissheten om at dette var noe av det siste vi gjorde sammen, samt at dette var siste kvelden gjorde den lille sangen til noe helt magisk. Og i tillegg til å få stå ved siden av rektor som lar tårene trille av stolthet gjorde slik at tårene mine også kom ganske fort. Så der stod vi, alle sammen, og sang mens tårene trillet ned over kinnene på flere av oss. Og aldri dette året at så mange sittet igjen borte i peisstuen. Hele skolen satt rundt omkring, omringet av årbøker som det konstant ble skrevet hilsener i. Vi satt der helt til vi var så slitne av vi nesten sovnet hele gjengen, selv om noen holdt ut en del lenger enn andre. Så opp i dag "tidlig", i hvert fall noen av oss, for å spise en siste frokost og for å si farvel til de få som måtte dra tidligere. Så var det bare å komme seg i bunaden og nyte den siste dagen sammen, med taler, sanger, tårer, latter, klemmer, mimring, fellesskap og vitnemålsutdeling. Lenge siden jeg har vært så sliten i hodet, sliten etter mange tårer og konstante smil om munnen. Nå er det ganske tomt her. De aller fleste har dratt hjem. Nå er det stortsett bare TSN og miljøstipendiatene/sivilarbeiderne som er igjen. Og nå snart er det bare å flytte ut av rommet sitt og bort i nytt bygg. Hadde håpet å kunne vente til i morgen, men det virker som om alle de andre her vil flytte fortest mulig, så da blir det enten å flytte etter eller å sove i tomt hus helt alene. Men har virkelig ikke lyst til å flytte. Flytte fra rommet mitt. Det er noe rart med det...

Tenkte jeg skulle avslutte med noe litt hyggeligere. Nemlig å fortelle litt om hva som skjedde kvelden 7. mai. Først en fantastisk "fikk-tårer-i-øynene-og-nesten-klump-i-halsen" delekveld hvor hvem som helst kunne ta ordet og enten takke for noe, fortelle en historie eller rett og slett bare ønsket å si noe foran alle sammen, til alle sammen. På gulvet var det tent lys, og alle satt tett i en stor ring. Delekvelden ble avsluttet med en avslutningsgudstjeneste i kapellet, kjempe koselig. Trodde faktisk ikke at så mange ville dukke opp, men det var passe fullt i det koselige kapellet vårt. Etter det ble kveldens program avsluttet med et dessertbord, med kaker, gele, frukt og annet godt. Og her så selvfølgelig de andre i TSN muligheten til å overraske bursdagsbarnet litt. For plutselig fikk jeg bind for øynene og ble geleidet ut i peisstuen og plassert i en sofa. Rett etter ble det sang, og Ingrid Elise dukket opp med en toliter med is, dekorert med 20 tente lys (for siden jeg er så gla i is fant de ut at det var is jeg måtte få i steden for kake). Fikk også et kort med hilsener fra de alle sammen! Så fikk en veldig koselig bursdag i år!

Ingen kommentarer: