Litt mimring for minnenes skyld

Ute skinner solen, de andre er snart ferdig med årets LUDVIK og Linda er for andre gang ankommet BOLK. Det var her det hele startet for et år siden, og nå er det kanskje på tide at denne ringen sluttes. Ten Sing Norway 08/09 er på alle mulige måter ferdige, og nå gjenstår det bare å gi stafettpinnen videre til neste års kull. Merker det er rart å være tilbake på et BOLK igjen. Ute skinner solen, de få skyene som var når jeg kom er nesten borte – akkurat slik det var den dagen vi ble sendt ut på et par dagers tur. Og i tillegg ble det frokost bestående av knekkebrød og bringebærsyltetøy. Aldri tenkt over akkurat det før, men når minnene først strømmer på husker man de rareste detaljer.

Men før ringen sluttes helt bør vel kanskje et par dager på Gjøvik også nevnes. Akkurat nå føles det egentlig litt fjernt, jeg er liksom begynt å synke ganske langt inn i min egen BOLK-modus. TT var virkelig festlig. Både det at vi fikk være med å bidra på hovedscenen, men også det å ha vårt aller siste show sammen. Og selv om det ble litt småjobbing fikk vi jo ikke de verste jobbene, selv om ikke alle kanskje ser festligheten i å dele ut en bunke lodd=). Og så fikk vi jo også her prøvd oss på litt andre oppgaver enn det vi stort sett har gjort det siste året.

Dette blir nok det aller siste innlegget på denne bloggen. Selve punktumet for dette som skulle vise seg å bli mer som en offentlig dagbok enn en liten side med små oppdateringer til ære for omverdenen. Kanskje lager jeg en ny en, men det får nesten tiden vise. Selv om jeg syns det har vært veldig koselig med min lille blogg! Uansett er den her, klar til å leses i – og med ett års minner, episoder, hendelser, tanker og sikkert enda mer. Men før det er virkelig helt slutt vil jeg bare takke alle dere som har bidratt til dette fantastiske året. Har angret flere ganger i løpet av året som er gått, men når jeg nå ser tilbake på det kunne jeg ikke vært mer fornøyd med det valget jeg tok. Mye takket være dere. Kjempe gla i dere alle sammen! Har hengt opp bursdagskortet mitt på veggen hjemme, og når jeg leser det tenker jeg at jeg ikke trenger noen hilsen fra dere i årboken min. Dere har allerede sagt, vist og demonstrert akkurat det samme uansett gjennom dette året vi har hatt sammen. Og selv om jeg ikke kommer til å savne det like mye som jeg måtte ønske, vil minnene antakelig til tider drive meg halvt til vanvidd=)

Nuss og klem fra Lindamor