Søndag 10. mai

Denne dagen har vært som en liten må-dag. Og selv om jeg ikke liker alt som står på denne "må gjøre" listen, så har jeg da likevel fått gjort akkurat dette. Når jeg våknet i dag, etter den siste natten i min "gamle" seng inne på mitt "gamle" rom var det bare å pakke ferdig de siste tingene mine og gjøre alt klart til flytting (altså - punkt 1 på "må gjøre" lista: pakke ferdig). Etter frokost var jeg så heldig å få med Ingebjørg, en av solidaritetsettåringene, til å hjelpe meg over med mitt siste flyttelass (punkt 2: flytte). I tillegg til dette har jeg både fått instalert meg inne på mitt nye rom. Har blant annet okkupert hele vinduskarmen - men til Camillas fordel er jeg selvfølgelig åpen for forhandlinger om akkurat det! Har også fått vasket over gulvet inne på det gamle rommet og såvidt kommet igang med litt studier (punkt 3+4), selv om det siste punktet var noe avhengig av litt press fra Ingrid Elise.

Okay, det var ganske ikke verdens lengste "må gjøre" liste, men ingen slike lister virker særlig små og korte når punktene ikke er så veldig koselig. Selv om det har vært veldig koselig å flytte inn i nytt hus, merker man veldig lett at nå er vi alle begynt på en nyere epoke av dette året her. Nå ligger på en måte Rønningen litt bak oss. Alle andre har dratt hjem og vår alles kjære Herregård er snart tømt og rengjort. Kan også nevne at jeg selvfølgelig klarte å miste nøkkelen min i går, kun få timer etter at jeg fikk den. Og siden det er smekklås på alle ytterdørene i mitt nye hjem er det veldig lite praktisk å ikke ha nøkler. Men akkurat derfor måtte jeg ta meg selv litt i nakken, visste jo hvor jeg hadde mistet den, slik at jeg nå har funnet den igjen - etter å ha måttet låne andres nøkler en 3-4 ganger i dag (punkt 5).

Ingen tvil

Ingen tvil om at det setter igang et fjell av følelser gjennom å avslutte et folkehøgskole år. Tårene renner for den minste lille ting, samtidig som alle er pyntet til fest i bunad og annet fint tøy, kjøkkenet har laget i stand til et skikkelig koldtbord, samt en (eller egentlig flere) diger bløtkake med masse bær på - og man har helst lyst til å bare le og nyte den siste dagen sammen med alle de andre. Hele bølgen av følelser startet i går. Da fremførte vi musikalen vår i Nordberg kirke, avsluttet med at alle tok hverandre i hendene mens vi sang velsignelsen. Vissheten om at dette var noe av det siste vi gjorde sammen, samt at dette var siste kvelden gjorde den lille sangen til noe helt magisk. Og i tillegg til å få stå ved siden av rektor som lar tårene trille av stolthet gjorde slik at tårene mine også kom ganske fort. Så der stod vi, alle sammen, og sang mens tårene trillet ned over kinnene på flere av oss. Og aldri dette året at så mange sittet igjen borte i peisstuen. Hele skolen satt rundt omkring, omringet av årbøker som det konstant ble skrevet hilsener i. Vi satt der helt til vi var så slitne av vi nesten sovnet hele gjengen, selv om noen holdt ut en del lenger enn andre. Så opp i dag "tidlig", i hvert fall noen av oss, for å spise en siste frokost og for å si farvel til de få som måtte dra tidligere. Så var det bare å komme seg i bunaden og nyte den siste dagen sammen, med taler, sanger, tårer, latter, klemmer, mimring, fellesskap og vitnemålsutdeling. Lenge siden jeg har vært så sliten i hodet, sliten etter mange tårer og konstante smil om munnen. Nå er det ganske tomt her. De aller fleste har dratt hjem. Nå er det stortsett bare TSN og miljøstipendiatene/sivilarbeiderne som er igjen. Og nå snart er det bare å flytte ut av rommet sitt og bort i nytt bygg. Hadde håpet å kunne vente til i morgen, men det virker som om alle de andre her vil flytte fortest mulig, så da blir det enten å flytte etter eller å sove i tomt hus helt alene. Men har virkelig ikke lyst til å flytte. Flytte fra rommet mitt. Det er noe rart med det...

Tenkte jeg skulle avslutte med noe litt hyggeligere. Nemlig å fortelle litt om hva som skjedde kvelden 7. mai. Først en fantastisk "fikk-tårer-i-øynene-og-nesten-klump-i-halsen" delekveld hvor hvem som helst kunne ta ordet og enten takke for noe, fortelle en historie eller rett og slett bare ønsket å si noe foran alle sammen, til alle sammen. På gulvet var det tent lys, og alle satt tett i en stor ring. Delekvelden ble avsluttet med en avslutningsgudstjeneste i kapellet, kjempe koselig. Trodde faktisk ikke at så mange ville dukke opp, men det var passe fullt i det koselige kapellet vårt. Etter det ble kveldens program avsluttet med et dessertbord, med kaker, gele, frukt og annet godt. Og her så selvfølgelig de andre i TSN muligheten til å overraske bursdagsbarnet litt. For plutselig fikk jeg bind for øynene og ble geleidet ut i peisstuen og plassert i en sofa. Rett etter ble det sang, og Ingrid Elise dukket opp med en toliter med is, dekorert med 20 tente lys (for siden jeg er så gla i is fant de ut at det var is jeg måtte få i steden for kake). Fikk også et kort med hilsener fra de alle sammen! Så fikk en veldig koselig bursdag i år!

Triste saker

Fortvil ikke mine kjære venner, det er ikke verdens undergang det er snakk om. Det er heller det at det rommet som i 9 mnd har vært MITT rom nå er ganske ryddet ut av og nesten helt vasket ned. Skapet er nesten tomt, med unntak av de få tingene jeg skal bruke til og med søndag. Nede i gangen står det ett par sko, og det eneste som pynter opp på rommet er to roser som vi fikk under linjeavslutningen i går. Så det er ikke særlig mye personlighet igjen på det lille rommet vårt.

Kommer nok til å ha uendelig mye å kunne fortelle når denne dagen er over, men siden det har skjedd så mye bare de siste dagene bør vel kanskje det nevnes først.
Tirsdagkveld ble brukt til felles visning av musikalen på film etterfulgt av utdeling av årbøker. Kjempe gøy å se hele musikalen fra den vinkelen som publikum ser det. Og årbøkene er allerede flittig brukt til hilsener, bildetitting og mimring. Før det, tidligere på dagen, var det felles vask av alle fellesarealene. Og for første gang var det muligheter for å se hele skolen i arbeid, med hver sin vaskeklut eller mopp. Er nok lenge siden skolen har sett så ren ut, i hvert fall etter elevenes hender!
I går var det avslutning på alle linjene, og siden det tidligere i år ble ytret ønske om å synge inn noen sanger i studio tok Alfsen (lærer) oss med ned til et privat studio nede ved Tempelet for å synge inn fire sanger. Etterpå var det roseutdeling der hver og en av oss måtte komme opp for å få en rose og en egen liten (muntlig) hilsen. Det ble også litt tid til litt shopping i det fine sommerværet, noe som endte med en liten bursdagsgave fra meg selv til meg selv. Kvelden ble avsluttet ute på gressplenen med hilsner i diverse årbøker og annet sosialt, helt til det ble såpass kaldt at det ble hyggeligere å sitte inne i peisstuen.

I tillegg fikk jeg et kortvarig besøk av mor og far som var oppe med bunaden min, slik at den nå henger klar til avslutningen lørdag. De var også så snille at de tok med seg noen saker og ting med hjem, slik at jeg fikk LITT mindre å pakke.

Så det var noe av det som har skjedd de siste dagene. Og regner med at det skjer enda mer de siste dagene av folkehøgskole livet.

Nå er det snart ut på tur igjen

Ja, da er det slik at i morgen kl. 11 så drar hele Rønningen FHS på musikalturné. Første stopp er altså Gjøvik hvor vi skal ha premiere. Turen går så til Ulsteinvik, Førde og Bergen før vi retter snutene våre hjem igjen. Hadde en ganske grei generalprøve i dag, så regner med at et blir ganske bra når det virkelig, virkelig gjelder! Litt rart at vi snart skal på tur igjen. Både med tanke på at nå er vi en virkelig stor gjeng som skal på tur, og i tillegg så er det ikke en 3 ukers tur, men en 5-6 dagers tur. Har erfart at noen ganger kan det virke vanskeligere å pakke for en uke enn for tre uker. For hvor mye trenger man egentlig for en uke??? Men stresser ikke så veldig mye med det. Har tid i morgen før v drar hvis det er noe jeg har lyst til å bytte om.

Har skrevet litt søknader i dag ang sommerjobb. Ikke sikkert jeg får noe når jeg er så sent ute, men man vet jo aldri før man har prøvd. Og om det ikke blir noe så er mulighetene mange når det gjelder frivillig arbeid som leder på diverse sommerleire i regi av KM, for ikke å snakke om konfirmantleiren de tilstadighet ønsker å dra meg med på oppe på Grorud. Så skal da få til noe å bruke tiden på når sommeren kommer...

Litt sutrning før middag..

Det er litt kjipt når hodet er fullt av energi og kroppen ikke, og det er litt kjipt når man har lyst til å være med og spille i musikalorkesteret, men ikke orker, og det er også bitte litt kjipt når man har lyst til å være litt sosial samtidig som kroppen setter lit større pris på litt fred og ro uten alt for mange mennesker rundt seg. Men når det er sagt så begynner jeg å bli bedre igjen. Har også gått over til varm saft i stedenfor te hele tiden, etter tips fra Camilla. Litt sår rundt snuta, fortsatt litt småtett i brystet innimellom, og hoster litt sånn nå og da, men ellers så er jeg ganske frisk. Liker i hvert fall å tro det selv, så får vi se hva kroppen min sier i morgen...

De er jo søte da!

Det er vel ikke vanskelig å tenke seg, når man er en del av en familie på 11 og tillegg har en gjeng med omsorgsfulle solidaritetsettåringer i bygget rett ved, at man blir godt passet på uansett hvor mye eller lite syk man er. For har man de minste tegn til noen som helst sykdom så er gjengen der med en gang, klar til å gjøre det de kan for at du skal føle deg bedre! Og det er jo veldig koselig at det er så mange som bryr seg, og at de henter mat til meg og at de stadig lurer på om jeg er blitt bedre hver gang jeg møter på dem. Og jeg har da blitt litt bedre, ikke at jeg er mindre forkjølet, men jeg føler på hele kroppen at nå begynner det ganske snart å bli bedre. Har fått tilbake matlysten (som har vært noe fraværende de to siste dagene) og jeg har ikke lenger like vondt i halsen. Bare litt sårt fordi jeg hoster sånn, innimellom. Så da er det bare å håpe på at det hele ser mye bedre ut i morgen!

Tok våren til på forskudd

Noe som vil si at jeg var en del ute i solen i går uten skjerf og kanskje med også litt for bart bryst. Kjempe deilig der og da, men ikke fullt så herlig akkurat nå, med vond hals og tendenser til litt hoste. Skulle nok ikke latt meg lure av all solen og varmen, men gjort er gjort. Så fordagen lever jeg på halspastiller, kalf is og te med honning. Så får vi håpe det gjør underverker. I tillegg har Geir fôret meg med en ordentlig dose c-vitaminer, i tilfelle det skulle være til hjelp. Så nå sitter jeg her og er dritt lei vond hals, og det har ikke gått et døgn en gang. Med andre ord, jeg bør bli frisk igjen - snarest!